FANGDAMMER
Formålet med en fangdam er å «fange» jordpartikler som har rent av jordene oppstrøms dammen og redusere forurensning i vassdraget. Det er også et nyttig tiltak for bønder som ønsker å tilbakeføre dyrbar matjord som har blitt vasket vekk fra jordene.
Fandammen fungerer derfor som et bufferområde, der vi får holdt igjen en del jord, fosfor og nitrogen før det forsvinner ut i vassdragene.
På bilde 1 kan en se et område som er spesielt utsatt for avrenning. Her ville det vært aktuelt å anlegge en stripe med gress i åkeren der vannet graver og renner, og/eller anlegge en oppsamlingsdam eller grøft med terskel som holder igjen de mengdene av jord som kommer i nedbørsperioder.
OBS! Det er ikke utelukkende for områder der du ser tydelig overflateavrenning, men også områder med høy grøftetetthet og mye drenering. Mye av avrenningen kommer ut fra dreneringsutløpene.
Bilde 1: Eksempel på område med erosjonsproblematikk
Fangdammen etableres i en bekk eller et dike som mottar avrenning fra jordbruksarealer. Ingen dammer er like ettersom de må tilpasses område de skal etableres i. For at den skal ha ønsket funksjon må den ha et sedimentasjonsbasseng ved innløpet og et vegetasjonsbasseng eller våtmarksfilter før utløpet.
Sedimentasjonsdam er et dypere parti i første del av fangdammen, hvor bredden og dybden gjør av vannet får økt oppholdstid og lavere hastighet. Her vil større jordpartikler, ofte rik på næringsstoffet fosfor, kunne sedimentere. I det neste våtmarksfilteret, eller flere filter vil også hastigheten være lav. Her kan mindre jordpartikler også sedimentere og plantene i våtmarken vil kunne forbruke fosfor og nitrogen. En kan høste plantematerialet til fôr eller kompostering for å få ut mest mulig. Plantene tar opp nitrogen og omdanner det tl nitrogen-gass i luft, og fjerner derfor noe av nitrogenet. Hvert ledd i fangdammen har en terskel og/eller overrislingssone. Disse fører til bevegelse i vannet og tilfører oksygen. Dette hjelper til med prosessen å forbruke nitrogen.
Lengde og bredde på dammen vil variere, men den krever litt plass. En godt plassert og konstruert fangdam kan holde tilbake og lagre store mengder med jordpartikler. Fangdammen må tømmes omtrent hvert 5. år for å opprettholde sin funksjon. Når fangdammen tømmes kan jordmassene som graves ut tilbakeføres på jordene. Dette er ofte masser med mye næring og vil både tilbakeføre tapt matjord og samtidig kunne ha en gjødslingseffekt.
Bilde 2: Prinsippskisse av en fangdam sett fra siden (øverst) og i fugleperspektiv (nederst). Illustrasjon: Oda Mamen, NIBIO
Haldenvassdraget vannområde kan prosjektere slike fangdammer i samarbeid med grunneiere. Vi legger opp til at grunneier søker om å få dekket deler av kostnadene med etablering gjennom SMIL-ordningen hos landbrukskontoret i kommunen. Haldenvassdraget dekker alle kostnader med prosjektering og kan i visse tilfeller være med å dekke kostnader med arbeid slik at tiltaket ikke vil koste minst mulig for grunneier der vi har egne prosjektmidler til dette.
Bilde 3: Restaurering av fangdam, med tømming av sedimentasjonskammer
Bilde 4: Jordprøver fra jord hentet opp fra sedimentajonskammer. Blir tilbakeført til jordet,
Bilde 5: Våtmarksfilter som del av fangdam
For mer informasjon kan dere se på NIBIO sine infosider om fangdammer.
Kontakt oss om du er interessert i en befaring eller har spørsmål.
