top of page

Om Haldenvassdraget

 

Haldenvassdraget løper gjennom 4 kommuner før det renner ut i Iddefjorden. Vassdraget er totalt 150 km langt og består av 90 km med elveløp og 60 km med innsjøer. Det spesielle med dette vassdraget er store utfordringer med vannkvaliteten øverst og at vannet gradvis blir på sin vei mot Iddefjorden. Femsjøen, som siste store innsjø i løpet, er drikkevannskilde for befolkningen i Halden.

Organisering

Vannområdet Haldenvassdraget organiserer vannforvaltningsarbeidet i ulike faggrupper innen Landbruk, Avløp, Vannkvalitet og en egen faggruppe for Iddefjorden. De fire kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden deltar sammen med andre myndigheter og interessegrupper.


Vannområdeutvalget er det ledende organ, som setter ned fokusområder, prioriteringer og målsetninger for vannområdet og for vannområdeleder. I utvalget deltar representanter fra alle deltagende kommuner, oftest ordførere, og representanter fra fylkeskommunene, Fylkesmannen og andre interessenter som Mattilsynet, NMBU og NVE. 
 

 
 
Geografi

Haldenvassdraget er et av de store elve‑ og innsjøsystemer i gamle Østfold med en total lengde på 149 km og et samlet nedbørsfelt på 1588 km2. Kildene er ved Dragsjøhanken (268 moh.) sør for Årnes i Nes kommune i gamle Akershus; utløpet er i Iddefjorden ved Halden.

Vassdraget grenser mot Sverige i øst og er et typisk lavlandsvassdrag. Skog‑ og åslandskap sammen med utstrakte jordbruksområder på tidligere gammel havbunn (leire) preger nedbørfeltet. Det karakteriseres ved store, forholdsvis grunne innsjøer (Bjørkelangen, Øgderen/Hemnessjøen, Rødnessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen/Ara, Asperen og Femsjøen) med korte elvestrekninger mellom. Middelvannføringen ved utløpet (Tistedalsfoss) er 23,4 m3/s.

Haldenvassdraget ble regulert med dammer, sluser og kanalisering allerede i 1850-70 med tanke på fløtning, båttransport og møllebruk. De gamle slusesystemene er fremdeles i bruk og benyttes stort sett til turist-båttrafikk. Det er 5 vannkraftanlegg i vassdraget, men det er planer om to til i de nedre delene.

Vannkvalitet og biologi

Haldenvassdraget er sterkt eutrofiert, spesielt i de øvre delene. Landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler påvirker vannkvaliteten, sammen med sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, og av og til også i nedenforliggende innsjøer.

 

Vannkvaliteten bedres nedover i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune. Deler av området er påvirket av langtransportert forurensning og forsuret. Det pågår utstrakt kalking i vassdraget. Videre er det et innsjøvassdrag, som i tillegg er kanalisert, noe som bidrar til å gjøre det enda mer spesielt.

 

Det er vesentlig hvitfisk i vassdraget med ulike karpefisker, abbor og gjedde som dominerende arter. Det er også edelkreps i vassdraget, men den er truet av krepsepest som har opptrådt ved flere anledninger og ført til massedød. I utløpselva Tista er det reetablert en laksebestand i senere år og det går sjøørret i Iddebekkene.

Haldenvassdraget er i hele sin lengde et lavlandsvassdrag, og hele hovedvassdraget ligger under den marine grense, noe som er nokså enestående i Norge. Dette har resultert i at vassdraget har en del av de samme artene som de baltiske stater heller enn resten av Norge, på grunn hav artsvandringen etter siste istid. En artsgruppe spesielt, som betegnes som istidsrelikvie, er istidskrepsen. Haldenvassdraget har alle de norske artene av istidskreps unntatt den sørlige pungreka Mysis salemaai, og er dermed kjerneområdet i Norge for denne sjeldne og spesielle artsgruppen. Faktum er at en slik artsrikdom av denne krepsdyrgruppen er svært sjelden i Skandinavia og i verden. 

Bakgrunn

Selv om Norge ikke er med i EU, har vi de samme forpliktelsene til direktivet som EU-landene. Det ble formelt gjort gjeldende ved at EØS-komitéen ga sitt samtykke, etter Stortingsvedtaket i mars i år. Direktivet er innført i norsk rett gjennom Vannforvaltningsforskriften (gjeldende fra 01.01.07)). Arbeidet skal gjennomføres ved at alle involverte jobber sammen, hver og en innenfor sine ansvarsområder – men alle mot det samme målet. Staten, fylkeskommuner og kommuner har alle sine ulike  oppgaver og roller i norsk vannforvaltning, men mye av ansvaret ligger til kommunene. Næringsliv, landbruk, organisasjoner og andre inviteres med i arbeidet med sine kunnskaper og forslag til løsninger. Forskerne skal «skreddersy» verktøyet til våre forhold. Hele prosessen skal være åpen og inkluderende.

EUs vanndirektiv er banebrytende for europeisk vannforvaltning. Et vesentlig punkt i forvaltningen er at den skal være helhetlig og kunnskapsbasert. Den skal være vassdragsvis, og gå over geografiske og administrative grenser (gjelder også landegrenser) og arbeidet skal være tverrfaglig.

Norge er derfor delt inn forvaltningsmessig i vannregioner. Haldenvassdraget tilhører vannregion Glomma. Dette omhandler 13 vannområder innenfor de store vassdragene Glomma og sidevassdrag fra Indre Oslofjord Vest i vest til Haldenvassdraget i øst. I tillegg hører flere grensevassdrag til denne organiseringen, med både Upperudsälven og Enningdalsvassdraget underlagt organiseringen til Haldenvassdraget vannområde.

 

Det er vannregionmyndigheten i Østfold som leder prosessen i Vannregion Glomma. Øverste myndighet i vannregionen er Vannregionutvalget, som består av alle berørte kommuner, fylkeskommuner, Statsforvalteren og sektormyndigheter.

For mer informasjon om norsk vannforvaltning www.vannportalen.no

bottom of page