AVLØP OG MILJØGIFTER
Her kan du gå gjennom rapporter fra prosjekter som angår avløpsvann. Haldenvassdraget vannområde har nedsatt en egen faggruppe for Avløp, for å fremme samarbeid og kunnskapsutveksling mellom de fire kommunene. Ta kontakt for informasjon
2024 - Water Revival Systems (WRS) - Malin Klöfverskjöld, Ebba af Petersens och Hannes Öckerman
Belastningsberäkningar för sjön Bjørkelangen
Bjørkelangen är en cirka 300 hektar stor sjö i norra änden av Høland i Aurskog-Hølands kommun. Sjön riskerar att inte nå målet god ekologisk status till år 2033. På uppdrag av Haldenvassdraget vannområde har WRS tagit fram belastningsberäkningar som uppskattar olika aktörers och källors bidrag till den totala belastningen av fosfor, zink, koppar, kadmium, bly, nickel och PFAS-ämnen till sjön. Beräkningarna har gjorts för punktkällor (enskilda avlopp, avloppsreningsverk och miljöfarliga verksamheter) samt för diffusa källor (skogsmark, jordbruksmark och urban markanvändning). Hästgårdar har beaktats men ansetts vara en försumbar källa.
2021 - NIBIO - Yvonne Rognan, Marte Kristin Rosenes (IKM Acona), Trond Mæhlum, Johanna Skrutevold og Anja Celine Winger
Resipientvurdering av Bjørkelangen og Hølandselva, Aurskog-Høland kommune
Aurskog Høland kommune har fått pålegg fra Statsforvalteren i Oslo og Viken om å søke ny tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser større enn 2 000 personekvivalenter (pe) til resipientene Bjørkelangen og Hølandselva. I den forbindelse har NIBIO gjennomført en vurdering av resipientenes nåværende tilstand sett i sammenheng med dagens utslipp fra Bjørkelangen sentralrenseanlegg (Bjørkelangen SRA) og Løken renseanlegg (Løken RA). Det har også blitt gjort en vurdering av hvordan en økning i utslipp fra de to renseanleggene vil påvirke resipientene, samt hvorvidt et utslipp i omsøkt størrelsesorden vil være til hinder for brukerinteresser, naturtyper eller sårbare arter. Videre om det vil være mulig å oppnå vannforskriftens mål om god økologisk og kjemisk tilstand ved økt utslipp.
2018 – COWI (Erik Johannessen), Eikum miljøteknologi (Arild Schanke Eikum og Anders Slangsvold-Eikum) og Tilsynskontoret i Drammensregionen (Nina Rukke og Anders Surlien)
Erfaringer fra bruk av minirenseanlegg med hygeniseringstrinn - forprosjekt
Det ble i 2017 tatt et initiativ fra de fire vannområdene i Østfold (Vannområdet Øyeren, Haldenvassdraget Vannområde, Morsa og Vannområde Glomma Sør) om å se nærmere på hvordan de anleggene som hadde et hygieniseringstiltak fungerte i praksis. Det ble i 2018 innledet et samarbeid med den gruppen som gjennomfører tilsyn i Drammensregionen hvor det blir tatt ut bakteriologiske prøver som en del av tilsynsordningen. Ulike hygieniseringsmetoder som UV, peroksyeddiksyre/hydrogen-peroksid eller filterløsninger blir brukt i de ulike kommunene. Data fra 204 anlegg med hygieniseringstrinn ble valgt ut hvorav 21 anlegg ble besøkt for å se på hvordan de praktiske løsningene var gjennomført (se kap.3). I tillegg ble det tatt ut bakteriologiske prøver fra 3 ulike punkter på ialt 6 anlegg for å se om prøvetakingsstedet i anlegget hadde betydning for resultatet.
21.12.2017 – COWI - Erik Johannessen og Arild Eikum
Bruk av surrogatparametere for vurdering av minirenseanleggs ytelse
Gjennom tilsynet utført av Driftsassistansen i Østfold (DaØ) foreligger det data fra over 2000 anleggsbesøk i perioden 2012 - 2017, hvor det utover analyser av BOF5 og Tot-P, også foreligger målinger av turbiditet, pH og vanntemperatur. Analyser for BOF5 og Tot-P er utført ved akkreditert laboratorium (ALS avd. ØMM-Lab), og turbiditet er målt in-situ med instrument av typen Eutech Instruments TN-100. I denne rapporten er disse målingene evaluert for å se om turbiditet kan fungere som surrogatparameter for evaluering av minirenseanleggenes ytelse, som erstatning for laboratorieanalyser av kravparameterne BOF5 og Tot-P.
08.10.2018 – NIBIO
Overvåking av vannkvalitet i Haldenvassdraget 2017/2018
Denne rapporten presenterer resultatene fra overvåkingen av 9 elver og bekker i Haldenvassdraget i perioden 1. mai 2017 til 1.mai 2018, og sammenligner resultater fra tilbake til 2012. I fire av prøvepunktene viser det høye gjennomsnittlige konsentrasjoner av fosfor. Det er beregnet at det i løpet av perioden 2015/16 ble det transportert hele 5.6 tonn fosfor gjennom hovedløpet til Bjørkelangen. Det anbefales å videreføre overvåkning i Haldenvassdraget. I rapporten for 2018 er det gjort undersøkelser på resultater sett i sammenheng med tiltaksgjennomføring av tiltak fra landbruk og avløp i ulike nedbørfelt.
2014 – Driftsassistansen i Østfold IKS
Mal for avviksbehandling avløpskontroll Marker 2014
Driftsassistansen i Østfold i samarbeid med Marker kommune/Haldenvassdraget vannområde har gjennomført kontroll av minirenseanlegg i Marker og skissert et opplegg for hvordan avviksbehandling kan foregå.
2007 - Miljøprosjektet i Haldenvassdraget
Kommunal handlingsplan for opprydding av avløp i spredt bebyggelse, Marker kommune
Kommunal handlingsplan fra 2007
2007 - Miljøprosjektet i Haldenvassdraget
Sluttrapport Miljøprosjektet i Haldenvassdraget 2004-07
2004 - Jordforsk - Trine Eggen, Einar Brevik, Leif Lien, Morten Schaanning, Are Sletta og Petter Snilsberg
Kartlegging og risikovurdering av DDT i Ørsjøen
Det er gjennomført en kartlegging og risikovurdering av DDT-nivået i sedimenter i Skolebukta i Ørsjøen. Helserisiko i forhold til fiskekonsum og drikkevannskvaliteten er blitt evaluert av Mattilsynet. Følgende konklusjoner og anbefalinger er gjort: 1) DDT-konsentrasjonen i fisk fanget i Skolebukta i Ørsjøen er i henhold til SFTs klassifiseringssystem for egnethet til fritidsfiske betegnet som ”ikke egnet”. Denne klassifiseringen gir likevel ikke grunnlag for å fastsette restriksjoner for omsetning og konsum av fisk. 2) En kostholdsvurdering av konsentrasjonen viser at det ikke er behov for noe ytterligere kostholdsråd utover det som allerede eksisterer generelt for gjedde i norske innsjøer. 3) Det er ikke påvist detekterbare konsentrasjoner av DDT i drikkevannsprøve tatt i Ørsjøen i år. 4) Kartleggingen viser ingen nedgang i DDT-nivået selv mange år etter avsluttet bruk. 5) Konsentrasjonsøkningen i dypeste punkt fra 1998 til 2004 kan indikere spredning utover fra Skolebukta. 6) Basert på DDT-nivået i sedimentene er det kartlagte området delt i tre områder.
1985 - Østlandskonsult
Saneringsplan Kommunalt avløpsnett
Saneringsplan for kommunalt avløpsnett, på bestilling fra Haldenvassdragets Vassdragsforbund for Aremark, Marker og Aurskog-Høland kommune fra 1985 i to deler
