2025 - Water Revival Systems (WRS) - Peter Riddelstolpe, Adam Engström Svanberg og Ebba af Petersens

Förstude Bjørkelangen spillvattenvåtmark

En mulighetsstudie for våtmarksrensetrinn for kommunalt avløp for Bjørkelangen renseanlegg. Basert på kunnskap fra svenske våtmarker for rensing av kommunalt avløp. 

​

​

2024 - Water Revival Systems (WRS) - Malin Klöfverskjöld, Ebba af Petersens og Hannes Öckerman

Belastningsberäkningar för sjön Bjørkelangen

Bjørkelangen är en cirka 300 hektar stor sjö i norra änden av Høland i Aurskog-Hølands kommun. Sjön riskerar att inte nå målet god ekologisk status till år 2033. På uppdrag av Haldenvassdraget vannområde har WRS tagit fram belastningsberäkningar som uppskattar olika aktörers och källors bidrag till den totala belastningen av fosfor, zink, koppar, kadmium, bly, nickel och PFAS-ämnen till sjön. Beräkningarna har gjorts för punktkällor (enskilda avlopp, avloppsreningsverk och miljöfarliga verksamheter) samt för diffusa källor (skogsmark, jordbruksmark och urban markanvändning). Hästgårdar har beaktats men ansetts vara en försumbar källa.

​

​

2021 - NIBIO - Yvonne Rognan, Marte Kristin Rosenes (IKM Acona), Trond Mæhlum, Johanna Skrutevold og Anja Celine Winger

Resipientvurdering av Bjørkelangen og Hølandselva, Aurskog-Høland kommune

Aurskog Høland kommune har fått pålegg fra Statsforvalteren i Oslo og Viken om å søke ny tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser større enn 2 000 personekvivalenter (pe) til resipientene Bjørkelangen og Hølandselva. I den forbindelse har NIBIO gjennomført en vurdering av resipientenes nåværende tilstand sett i sammenheng med dagens utslipp fra Bjørkelangen sentralrenseanlegg (Bjørkelangen SRA) og Løken renseanlegg (Løken RA). Det har også blitt gjort en vurdering av hvordan en økning i utslipp fra de to renseanleggene vil påvirke resipientene, samt hvorvidt et utslipp i omsøkt størrelsesorden vil være til hinder for brukerinteresser, naturtyper eller sårbare arter. Videre om det vil være mulig å oppnå vannforskriftens mål om god økologisk og kjemisk tilstand ved økt utslipp.

​

​

2018 – COWI (Erik Johannessen), Eikum miljøteknologi (Arild Schanke Eikum og Anders Slangsvold-Eikum) og Tilsynskontoret i Drammensregionen (Nina Rukke og Anders Surlien)

Erfaringer fra bruk av minirenseanlegg med hygeniseringstrinn - forprosjekt

Det ble i 2017 tatt et initiativ fra de fire vannområdene i Østfold (Vannområdet Øyeren, Haldenvassdraget Vannområde, Morsa og Vannområde Glomma Sør) om å se nærmere på hvordan de anleggene som hadde et hygieniseringstiltak fungerte i praksis. Det ble i 2018 innledet et samarbeid med den gruppen som gjennomfører tilsyn i Drammensregionen hvor det blir tatt ut bakteriologiske prøver som en del av tilsynsordningen. Ulike hygieniseringsmetoder som UV, peroksyeddiksyre/hydrogen-peroksid eller filterløsninger blir brukt i de ulike kommunene. Data fra 204 anlegg med hygieniseringstrinn ble valgt ut hvorav 21 anlegg ble besøkt for å se på hvordan de praktiske løsningene var gjennomført (se kap.3). I tillegg ble det tatt ut bakteriologiske prøver fra 3 ulike punkter på ialt 6 anlegg for å se om prøvetakingsstedet i anlegget hadde betydning for resultatet.

​

​

21.12.2017 – COWI - Erik Johannessen og Arild Eikum 

Bruk av surrogatparametere for vurdering av minirenseanleggs ytelse

Gjennom tilsynet utført av Driftsassistansen i Østfold (DaØ) foreligger det data fra over 2000 anleggsbesøk i perioden 2012 - 2017, hvor det utover analyser av BOF5 og Tot-P, også foreligger målinger av turbiditet, pH og vanntemperatur. Analyser for BOF5 og Tot-P er utført ved akkreditert laboratorium (ALS avd. ØMM-Lab), og turbiditet er målt in-situ med instrument av typen Eutech Instruments TN-100. I denne rapporten er disse målingene evaluert for å se om turbiditet kan fungere som surrogatparameter for evaluering av minirenseanleggenes ytelse, som erstatning for laboratorieanalyser av kravparameterne BOF5 og Tot-P.​​

​

​

2014 – Driftsassistansen i Østfold IKS

Mal for avviksbehandling avløpskontroll Marker 2014

Driftsassistansen i Østfold i samarbeid med Marker kommune/Haldenvassdraget vannområde har gjennomført kontroll av minirenseanlegg i Marker og skissert et opplegg for hvordan avviksbehandling kan foregå.

​

​

2007 - Miljøprosjektet i Haldenvassdraget

Kommunal handlingsplan for opprydding av avløp i spredt bebyggelse, Marker kommune

Kommunal handlingsplan fra 2007 

​

​​

2007 - Miljøprosjektet i Haldenvassdraget 

Sluttrapport Miljøprosjektet i Haldenvassdraget 2004-07

​

​

2004 - Jordforsk - Trine Eggen, Einar Brevik, Leif Lien, Morten Schaanning, Are Sletta og Petter Snilsberg 

Kartlegging og risikovurdering av DDT i Ørsjøen

Det er gjennomført en kartlegging og risikovurdering av DDT-nivået i sedimenter i Skolebukta i Ørsjøen. Helserisiko i forhold til fiskekonsum og drikkevannskvaliteten er blitt evaluert av Mattilsynet. Følgende konklusjoner og anbefalinger er gjort: 1) DDT-konsentrasjonen i fisk fanget i Skolebukta i Ørsjøen er i henhold til SFTs klassifiseringssystem for egnethet til fritidsfiske betegnet som ”ikke egnet”. Denne klassifiseringen gir likevel ikke grunnlag for å fastsette restriksjoner for omsetning og konsum av fisk. 2) En kostholdsvurdering av konsentrasjonen viser at det ikke er behov for noe ytterligere kostholdsråd utover det som allerede eksisterer generelt for gjedde i norske innsjøer. 3) Det er ikke påvist detekterbare konsentrasjoner av DDT i drikkevannsprøve tatt i Ørsjøen i år. 4) Kartleggingen viser ingen nedgang i DDT-nivået selv mange år etter avsluttet bruk. 5) Konsentrasjonsøkningen i dypeste punkt fra 1998 til 2004 kan indikere spredning utover fra Skolebukta. 6) Basert på DDT-nivået i sedimentene er det kartlagte området delt i tre områder.​

​

​

1985 - Østlandskonsult 

Saneringsplan Kommunalt avløpsnett

Saneringsplan for kommunalt avløpsnett, på bestilling fra Haldenvassdragets Vassdragsforbund for Aremark, Marker og Aurskog-Høland kommune fra 1985 i to deler

Tilstandsanalyse

Handlingsplan

​

​