VANNKVALITET
Haldenvassdraget vannområde er et interkommunalt samarbeid og organiserer vannforvaltningsarbeidet i henhold til vannforskriften for kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden. Vannområdet har ingen myndighet til å kreve tiltak, men er ansvarlig for å overvåke vannkvaliteten, sørge for tverrsektoriell deltagelse og forankring i kommunene, og formidle og delta i utvikling av kunnskap om vannkvalitet.
Vannområdet deltar i flere forsknings- og utviklingsprosjekter for å få gjennomført tiltak, dokumentere effekt og bidra til bedre vannkvalitet. Se mer under Prosjekter.
OVERVÅKNING AV VANNKVALITET
Haldenvassdraget vannområde organiserer og gjennomfører overvåkning av flere innsjøer, elver og bekker med midler fra kommunene og med statlige bidrag. Kommunen gjennomfører også egen overvåkning knyttet til vannverk, avløpsrenseanlegg og kan kreve overvåkning fra private og næring, knyttet til spesifikke utslipp. Kommunene tar også ofte egne vannprøver knyttet til badevann. Overvåkning av selve Iddefjorden gjøres gjennom Fagrådet for Ytre Oslofjord.
For overvåkning bruker vi i hovedsak to metoder: Vannprøver og Biologiske prøver.
VANNPRØVER
Vi får tilsendt sterile prøvetakingsflasker fra laboratorier, som vi benytter når vi tar ut vannprøver. Den ordinære vannprøvetakingen analyseres for næringsstoffer (fosfor og nitrogen), andel partikler, farge og relativt enkle kjemiske analyser.
I spesielle tilfeller tar vi ut enkeltprøver som også analyseres for metaller og miljøgifter, hvor det er mistanke om spesifikke eller generelle utslipp av for eksempel oljeholdig avrenning, avrenning fra gamle deponier eller annen forurensing.
Vi gjennomfører faste prøvepunkter gjennom året i hovedløpet pluss noen tilløpsbekker til Iddefjorden og i innsjøene etter standardiserte metoder og retningslinjer fra Miljødirektoratet. De faste punktene er i vist i kart nummer 1:
-
Blå prikker er seks faste innsjøer. Det tas ut prøver mellom 8-10 ganger gjennom sesongen mai til oktober. Innsjøene som analyseres er:
-
Røde prikker er steder vi tar prøver av næringsstoffer og partikler i hovedløpet hver andre uke gjennom hele året. Det tas i tillegg noen tilløpsbekker til Iddefjorden. Lokalitetene er:
-
Gule prikker er lokaliteter med overvåkning i Iddefjorden som gjennomføres av fagrådet for Ytre Oslofjord.
Kart 1: Oversikt over vannprøvelokaliteter
BIOLOGISKE PRØVER
For å gi oss et bedre bilde av hvordan økosystemet i en elv eller innsjø fungerer, er ikke kun vannprøver alltid godt nok. Vi ser derfor etter indikatorer i biologien som kan gi oss litt mer informasjon. For de seks innsjøene vi tar prøver av i løpet av mai til oktober, tas det også ut algeprøver, der vi ser på hvor mye alger er det totalt og hvilke typer alger det i vannet gjennom sesongen. Hvis det er mye alger, men fordelt på mange ulike typer alger, så kan det indikere et godt vannmiljø, til tross for at det er mye alger. I noen tilfeller gjennom sesongen så kan en prøve være over 90% dominert av potensielt giftige cyanobakterier. Dette er det vi kalte blå-grønn-alger før, men som egentlig er kolonier av bakterier. Disse er en av indikatorene på at det er store mengder næringsstoffer i vannet, som de er eksperter på å utnytte seg av etter perioder med mye avrenning eller utslipp.
Bilder: Oppblomstringer av cyanobakterier i Haldenvassdraget. Bilder av Lars Kristian Selbekk
I tillegg har vannområdet 56 elver og bekker som analyseres enten for bunndyr, alger eller begge deler. Hvert tredje år gjennomføres det prøvetaking av disse vassdragene, hvor man ser på sammensetning av ulike arter. For alger tar vi prøver ved å pusse på steiner i bunn og analysere i mikroskop hvilke arter det er. Ulike arter er sensitive for ulike påvirkninger, f.eks. forsuring eller annen forurensing. Fraværet av slike arter kan vise til en kilde forurensing. I likhet med innsjøene, så vil en dominans av typiske arter som er tegn på gjengroing og eutrofi (overgjødsling av vassdrag) så vil prøvene vise det. Siden algene vokser fast på steinene i disse prøvene, kaller vi de påvekstalger.
Bunndyr, er en samlebetegnelse for dyr som lever i bunnsedimentene i vassdragene. Det er hovedsakelig innsekter vi er interessert i, hvor mange innsekter som vannkalver, øyenstikkere, libeller, teger, vårfluer, mygg og stankelbein har larvene sine i vann, før de kommer opp og blir voksne flyvende individer eller blir også voksne i vann som buksvømmere og vannløpere. Ved å ta en prøve av bunnen ved å sparke opp sedimenter og fange opp det som strømmer ned med strømmen, så får vi et eksempel fra økosystemet i vassdraget. Igjen ser vi på sammensetningen av arter, hvor kun tilstedeværelse av arter som tåler mye forurensing og ingen sensitive arter, så viser det til mulig forurensing.
Innsekter og dyr kan i større grad forlytte seg enn alger som vokser på stein. Derfor er bunndyr mer påvirkelig av enkelthendelser, hvor algene kan vise effekter over lengre tid. Vi tar derfor begge typer prøver, og i noen tilfeller vannprøver, for å få et større og mer helhetlig bilde av bekkene og elvene våre. Resultater og rapporter for biologiske prøver finner du her.
Vi har også mulighet til å bruke vannplanter eller fisk som indikatorer, men disse er mer omfattende å gjennomføre og sjeldnere tatt i bruk.
RESSURSER OG SIDER
Alle data som blir produsert fra overvåkningen i Haldenvassdraget vannområde blir arkivert i nasjonale databaser, i tillegg til at vi får egne rapporter med vurderinger av resultatene. Her er en oversikt over sider med mer informasjon og detaljer om vannmiljø og dataregistreringer.
Vannportalen er en nasjonal side med mer informasjon om vannforvaltningen sin organisering og planer. Her kan du finne informasjon om vannregionene i landet, hvordan disse er delt opp i vannområder. Her ligger også alle gjeldende regionale vannforvalntingsplanene.
Vannmiljø er en database for alle analyseresultater fra vannprøver i vassdrag. Dette gjøres manuelt og er opp til kommunene, vannområder og andre aktører som tar vannprøver å legge dette inn på riktig stasjon. Det kan derfor forekomme mangler eller ukomplette sett med data.
Hver blå prikk i skjermbilde 1 representerer et punkt det finnes data. Noen av punktene har kun eldre data. Det kan derfor være lurt å kontakte ditt lokale vannområde for å finne spesifikke punkter, der hvor det er vanskelig å finne frem. Data presenteres her kun i faktaark med resultater, uten noen tolkning av hva disse resultatene betyr.
For informasjon og resultat for punktene vi analyserer med vannprøver, så kan du trykke på deres navn i lenkene lengre opp. Du vil da komme til hvert enkelt punkts faktaark. Hvert punkt har en egen ID, som kan brukes til å søkes opp i kartet.
Vann-nett er en portal som gjør en enkel fremstilling av en tilstand i tråd med vannforskriften, som defineres som svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig i en utvidet "trafikklys-modell". Vann-nett henter data fra alle punkter i vannmiljø-databasen (beskrevet over) innenfor en elv, bekk eller innsjø. Den gjør da en vurdering av de nyeste målingene (om det finnes) tilbake 6 år og lager et slags gjennomsnitt per parameter, men også for vassdraget som helhet. Obs! Noen vassdrag kan være delt inn i mindre eller større enheter, kalt vannforekomster. Du får fremstilt hva som er med, vist i skjermbilde 2.
I denne portalen skal også alle som har myndighet for noe som påvirker vann (kommuner, fylker, Statens veivesen, mattilsynet, Miljødirektoratet etc.) legge inn sine påvirkninger og vise til hvilke tiltak som er planlagt, gjennomført eller pågående for å redusere negativ påvirkning. Slik tiltak kan være jordbrukstiltak, redusere overløp fra avløp, utbedre vandringsveier for fisk under fylkesvei eller pålegg gitt til industrielle utslipp. Du kan få hjelp av din kommune eller vannområde til å forstå hva vann-nett viser for ulike vannforekomster.
Nevina er et verktøy for deg som vil se mer informasjon på nedbørsfelter. En kan enkelt lage et punkt, og få et ca. område som drenerer til dette punktet. Det vil inneholde hva slags typer areal som en innenfor dette området og en teoretisk vurdering av vannføring og klimatiske faktorer. Eksempel vist i skjermbilde 3.
Alle kartlegginger knyttet til vannområdet har krav til utfører å registrere sine funn i artsdatabanken. På disse sidene kan du søke i kart over ulike arter som er funnet, arter innenfor grupper eller sårbarhetsvurdering (Truede arter eller fremmedarter f.eks).
Skjermbilde 1: Eksempel fra www.vannmiljo.miljodirektoratet.no fra Ørje. Blå prikker er datapunkter i kartet
Skjermbilde 2: Eksempel fra Vann-nett med oversikt og karvisning av vannforekomst Lierelva i Aurskog-Høland. Merk: alle sidevassdrag er tatt ut som egne vannforekomster.
Skjermbilde 3: Eksempel fra Nevina, som viser kartvisning av nedbørsfelt og feltparametere for Unnebergbekken i Halden.
