ROBUSTE NEDBØRSFELTER
Med robuste nedbørsfelter mener vi et nedbørsfelt og vassdrag som har evne til å håndtere mengder eller mangel på vann i perioder uten å ha negativ effekt på andre vassdrag nedstrøms. Gjennom lang tid med tiltak som grøfting, drenering, bygging av tette flater og endring av vassdragene, så har vi skapt en hydrologi forsøkt tilpasset mennesket. I noen tilfeller har dette fungert, mens i andre tilfeller har man skapt flom- og erosjonsproblemer ved å ha redusert mengden vann området klarer å ta imot, eller gjort at vannmengden går tom i perioder med lite vann. Begge disse tilfellene kommer av at vannet går for fort gjennom nedbørsfeltet, altså fra regnet treffer områder og til det er ført gjennom marken, jorda, grøftene og vassdragene. Med klimaendringene har dette blitt vanskeligere å kontrollere og også områder hvor man ikke hadde problemer i utgangspunktet opplever mer erosjon, mer flom og mer tørke.
Vannområdet jobber med å bygge opp igjen en robust hydrologi. Altså en vannsystem som har større evne til å håndtere store mengder vann og perioder med lite vann. Vi har en rekke tiltak som kan bidra til dette, men felles for alle nedbørsfelter er at enkelttiltak ikke kan endre et helt nedbørsfelt, men en kombinasjon av flere tiltak kan bidra til dette. Store ekstraordinære situasjoner kan man mest sannsynlig ikke være helt motstandsdyktige mot, men man kan bidra til å redusere skadeomfanget i mange tilfeller.
Tiltak som vi har i verktøykassen:
-
Blå-grønn infrastruktur i tettbygde områder, som våtmarker, flomsoner og damstrukturer
-
Bekkeåpning
-
Restaurering av våtmarker og flomsoner
Hvert punkt lenker til en annen side på hjemmesiden som gir mer informasjon om tiltakene, og om hva vi kan bidra med i form av rådgiving, prosjektering og gjennomføring.
Som nevnt holder det ikke med enkelttiltak for å bygge et robust nedbørsfelt. Med over 200 vannforekomster, har vannområdet valgt ut noen spesifikke områder som vi jobber mer strategisk opp mot. I disse områdene har vi ofte egne tilskuddsmidler som benyttes til å planlegge og gjennomføre flest mulig gustige tiltak. Under er noen områder vi jobber mer spesifikt med.
BJØRKELANGEN
Ligger i Aurskog-Høland kommune og er både navnet på kommunesenteret og innsjøen. Nedbørsfeltet er det største vi jobber med strategisk, da området har hatt problemer med flom, ofte både vår og høst. Innsjøen ble senket på 50-tallet i tillegg til utallige tiltak i nedbørsfeltet. Senkingen av sjøen gav ny jordbruksjord til bøndene rundt sjøen, men som er flomutsatt og utgjør en kilde til mye avrenning.
FOSSER
Ligger i Aurskog-Høland kommune og er et lite tettsted i kommunen. Det ble store flomproblemer i dette området under ekstremværet Hans og lille-Hans i 2023. Det er utarbeidet en plan for området som omhandler mulig bekkeåpning kombinert med klimatilpasningstiltak som stokkdammer, fordrøyningsdammer og flere tiltak for å øke evnen til å holde igjen vann før det kommer til sentrum og bebyggelse.
GJØLSJØEN
Ligger i Marker kommune og er naturreservat med et rikt fugle- og dyreliv. Gjølsjøen ble senket en gang på 1800-tallet og har store oppdyrkede myrområder i tilknytning til sjøen. Sjøen er grunn og definert som hypereutrof, som vil si den har mye næringsstoffer og gror fort igjen med vegetasjon. Det er dårlig vanngjennomstrømming i sjøen og jordbruksområdene rundt flommes jevnlig over. For å bedre forholdene i sjøen gjennomføres det delrestaurering med fjerning av vegetasjon og vurdering av mudring av bunnsediment for å øke vanndybden. For at disse tiltakene skal ha varig effekt, så er det behov for å redusere avrenning og tilførsler av næringsstoffer, og da spesielt med fokus på å redusere mengden vann og hastigheten.
MELBYELVA
Ligger i Aremark kommune og har i lang tid hatt problemer med erosjon og flomutsatte områder. Elva er ikke unik i vannområdet, men det ble utarbeidet en plan med NIBIO i 2017, som det jobbes med å implementere, i tillegg til andre tiltak. Her jobbes det mye med fordrøyning og det er gjennomført restaurering av kantsoner i nedre del.
IDDEBEKKENE
Ligger i Halden kommune og er omtalt som en av Østfolds beste sjøørretbekker. Mye av dette skylder grunneieres gode vedlikehold og opprettholdelse av en god kantvegetasjon. Det er gjennomført en del utbygging i øvre deler av bekkesystemet som trolig har ført til dårligere håndtering av vann, i tillegg til kommunalt avløp som går i overløp. Det er utarbeidet en egen forvaltningsplan for området, som vi nå jobber med å implementere sammen med kommunen og grunneiere.
UNNEBERGBEKKEN
Ligger i Halden kommune og er et vassdrag med høyt potensial for sjøørret og biologisk mangfold. Foruten om nabovassdraget Remmenbekken, så har Unnebergbekken noen av de høyeste målte verdiene av fosfor og partikler i vannområdet. Det jobbes derfor tverrfaglig i bekken for å kunne avdekke hvilke tiltak det er behov for, parallelt med klimatilpasning sammen med grunneiere i nedbørsfeltet.
